Jeg er ingen Kitty lenger

Nå har endelig Heidi klart å bestemme seg for navn på meg. Det ble Cerine, men hun kaller meg bare Cerí eller Pus egentlig. Det er ikke så verst å ha et navn igjen, jeg har savna det litt!

Jeg har funnet noen skikkelig fine soveplasser her jeg bor nå. Jeg har jo rappa Rune sin stol, men det er gammelt nytt også synes jeg det ble litt kjedelig å sove der. Men nå har jeg funnet en kurvelignende sak å ligge i, også den tingen som Heidi har på ryggen når hun reiser på morgenen. De var jo kjempekjekke! :D



Jeg prøvde forresten å fiske her om dagen, men det vakke så lett!


"Ååå, jeg tror jeg har napp!"


"Åh, så tungt!"


"Æsj, den datt av!"


"Jeg skal vise deg, jeg!"


"Grrrr, duste-fiskestang!"

På fredag var jeg med Heidi på jobben og ble stabilisert eller hva de kaller det. Jeg skjønner egentlig ikke helt hva det heter, for noen ganger sier de stabilisert og noen ganger kastrert. Men det ble jeg i alle fall. Det var ikke noe gøy i det hele tatt, og da jeg våkna hadde noen tissa i hele buret mitt så jeg var klissvåt. Det lukta litt som mitt tiss, men jeg vet det ikke var meg for jeg bruker alltid kasse når jeg skal på do. Synes det var ganske frekt å bruke mitt bur som do!

Da jeg kom hjem blei jeg lukka inne på badet. Joda, det var godt og varmt der, men jeg var jo kjempesulten og ville bare til matskålene mine. Heidi sa imidlertid at jeg ikke fikk lov til å spise før jeg var helt våken, og det synes jeg var ganske dårlig gjort. Og når jeg først fikk mat, fikk jeg bare bittelitt. Disse menneskene er så egoistiske noen ganger, sikker på at hun satt og spiste opp det gode våtfôret mitt selv. Ikke hadde jeg noe kontroll på beina mine heller hele kvelden, så jeg lå for det meste bare helt stille for å slippe å slå meg.



I går tok Heidi meg med tilbake til det stedet jeg ble kastrert, stabilisert, alt etter som. Der var det en dame som bare sjekka såret mitt, og så fikk jeg på meg buktrøya igjen, ble putta i buret og så var vi hjemme igjen. Skjønner ikke hvorfor Heidi ikke bare kunne se på såret selv, har hun ikke øyne hun også da? Jeg er for øvrig kjempelei den trøya, men jeg klarer ikke få den av :( Det er kjempefrustrerende, og jeg vet jeg er skitten i pelsen etter tisset, men jeg får jo ikke vaska det vekk. Jeg håper ikke det er sånn at jeg må gå med trøya resten av livet, for her om dagen klarte jeg til og med å få begge bakbena i ett hull! Det var ikke noe gøy i det hele tatt!



Nei, nå vil jeg sove litt mer. Adios!