I'm back!

Lang tid, ingen se. Men nå er jeg tilbake! Siden sist har jeg blitt utekatt, og det er supergøy! Før da det fortsatt var helt hvitt ute, var jeg bare litt ute av og til for å gjøre fra meg og jakte litt på de dumme fuglene - jeg ble jo så kald og våt på potene mine! Men nå er det grønne kommet fram igjen og det er godt og varmt ute, så da har jeg egentlig helst lyst til å være ute hele dagen. Heidi og Rune pleier å holde døra oppe når det er ekstra varmt ute, og det er fint, for da kan jeg gå inn og ta meg en liten matbit og sjekke at alt er i orden inne i ny og ne. De har noen andre dyr ute også i sånne inngjerdinger. De har lange ører og hopper rundt og rundt, men de er litt skumle når de kommer for nærme. De er ganske morsomme å jakte på så lenge de er inne i innegjerdinga og jeg kan være utenfor da. Og jeg bare gjemmer meg under en sånn netting, så ser de meg ikke. Genialt!



Her om dagen hoppet jeg opp i det ene treet i hagen, men da jeg skulle ned igjen, klarte jeg å hoppe ned i inngjerdinga til det ene hoppende dyret. Det var dødsskummelt, men heldigvis klarte jeg å hoppe over inngjerdinga og ut igjen. Skal aldri hoppe opp i det treet igjen altså!



Jeg har begynt å få lov til å sove i senga til Rune og Heidi på natta nå også. Jeg prøvde jo i hele vinter å få lov til å sove der, men de bare lukka igjen døra. Nå har de imidlertid plutselig begynt å holde døra oppe, og da trenger de ikke å be meg to ganger. Jeg foretrekker å ligge ved beina til Rune da, for Heidi bare sparker meg ut av senga. Å få ligge under dyna, har jeg gitt opp, for det er jo livsfarlig! Hvis jeg sovner da, ender jeg garantert opp som kattemos, for disse menneskene klarer jo ikke ligge stille i søvne. Og de har en veldig slitsomt uvane å dytte meg ut av senga så fort jeg begynner å vaske meg. Har jeg ikke lov til å vaske meg kanskje? De begynner å bable om noe med smatting og at de ikke får sove, men jeg forstår meg ikke helt på hva de snakker om. Så når de begynner å mase om det, legger jeg meg bare på det varme gulvet på badet. Så kan de bare ha det så godt.

De har begynt å ta meg med i en sånn svær, hvit doning som brummer fælt og som går kjempefort nå da. Jeg prøvde å hoppe ut av den her en gang, men da ble jeg stoppa av et eller annet. Jeg vet ikke helt hva det var, for jeg kunne ikke se at det var noe i veien. Det må være et sånt usynlig energifelt eller noe som stoppa meg. Ganske ekkelt er det i alle fall. Og jeg skjønner ikke hvorfor det skal gå så fort. Jeg prøver å mjaue til Rune og Heidi om at de må kjøre saktere og at jeg heller foretrekker å gå selv, men de bare ler og sier at det går bra. DET GÅR IKKE BRA, KAN DE IKKE SKJØNNE DET DA?! Jeg har da bein å gå på! Nei, jeg synes disse menneskene tror de har for mye makt over meg. Det er da jeg som bestemmer, ikke dem!

Men uansett, i dag tok de meg med i den hvite doningen igjen. Jeg skjønte at det var det vi skulle, for Heidi kom med en sånn tråd-ting som hun binder rundt halsen og magen min, men jeg reagerte for sakte, så jeg fikk ikke løpt unna før hun hadde klart å smette tråd-tingen rundt meg. Det var like ekkelt å være i den hvite doningen i dag også, men da vi kom fram, kom vi til mormor og morfar! Jeg liker å være der, for der får jeg alltid noen matbiter eller så får jeg lov til å slikke iskremboksen. Mormor er så snill, jeg får nesten aldri lov til det av Heidi. Men i dag hadde jeg vært ute i hele dag, så jeg sov for det meste hele tiden mens vi var der. De har en sånn fin sofa som er så fin å sove på. Jeg kan ligge bak puta og ha litt privatliv samtidig som jeg får fulgt med på alt som skjer. Perfekt!



Nei, nå skal jeg sove litt mer for å lade opp til en ny dag!

Jeg er ingen Kitty lenger

Nå har endelig Heidi klart å bestemme seg for navn på meg. Det ble Cerine, men hun kaller meg bare Cerí eller Pus egentlig. Det er ikke så verst å ha et navn igjen, jeg har savna det litt!

Jeg har funnet noen skikkelig fine soveplasser her jeg bor nå. Jeg har jo rappa Rune sin stol, men det er gammelt nytt også synes jeg det ble litt kjedelig å sove der. Men nå har jeg funnet en kurvelignende sak å ligge i, også den tingen som Heidi har på ryggen når hun reiser på morgenen. De var jo kjempekjekke! :D



Jeg prøvde forresten å fiske her om dagen, men det vakke så lett!


"Ååå, jeg tror jeg har napp!"


"Åh, så tungt!"


"Æsj, den datt av!"


"Jeg skal vise deg, jeg!"


"Grrrr, duste-fiskestang!"

På fredag var jeg med Heidi på jobben og ble stabilisert eller hva de kaller det. Jeg skjønner egentlig ikke helt hva det heter, for noen ganger sier de stabilisert og noen ganger kastrert. Men det ble jeg i alle fall. Det var ikke noe gøy i det hele tatt, og da jeg våkna hadde noen tissa i hele buret mitt så jeg var klissvåt. Det lukta litt som mitt tiss, men jeg vet det ikke var meg for jeg bruker alltid kasse når jeg skal på do. Synes det var ganske frekt å bruke mitt bur som do!

Da jeg kom hjem blei jeg lukka inne på badet. Joda, det var godt og varmt der, men jeg var jo kjempesulten og ville bare til matskålene mine. Heidi sa imidlertid at jeg ikke fikk lov til å spise før jeg var helt våken, og det synes jeg var ganske dårlig gjort. Og når jeg først fikk mat, fikk jeg bare bittelitt. Disse menneskene er så egoistiske noen ganger, sikker på at hun satt og spiste opp det gode våtfôret mitt selv. Ikke hadde jeg noe kontroll på beina mine heller hele kvelden, så jeg lå for det meste bare helt stille for å slippe å slå meg.



I går tok Heidi meg med tilbake til det stedet jeg ble kastrert, stabilisert, alt etter som. Der var det en dame som bare sjekka såret mitt, og så fikk jeg på meg buktrøya igjen, ble putta i buret og så var vi hjemme igjen. Skjønner ikke hvorfor Heidi ikke bare kunne se på såret selv, har hun ikke øyne hun også da? Jeg er for øvrig kjempelei den trøya, men jeg klarer ikke få den av :( Det er kjempefrustrerende, og jeg vet jeg er skitten i pelsen etter tisset, men jeg får jo ikke vaska det vekk. Jeg håper ikke det er sånn at jeg må gå med trøya resten av livet, for her om dagen klarte jeg til og med å få begge bakbena i ett hull! Det var ikke noe gøy i det hele tatt!



Nei, nå vil jeg sove litt mer. Adios!

Noen dager er det bedre å være midlertidig innekatt enn andre dager. Denne dagen er av de bedre. Ute pøser og sludder det om hverandre, blåser, og er kjempesurt vær, og jeg kan bare ligge og dra meg i lenestolen foran ovnen så lenge jeg vil. Herlig! Jeg prøvde å hoppe opp i senga til Rune og Heidi igjen i natt, men jeg blei bare dytta ut igjen. Jeg tror kanskje jeg får gi opp det prosjektet.

Her om dagen var jeg med på noe av det verste jeg har vært med på. Bading! Jeg skjønner ikke hvor menneskene får denne atferden fra, at de står under denne vannspruten i flere minutter av gangen og vasker seg. De har da tunge de også? Nei, takke seg til en god, gammaldags kattevask! Heldigvis fikk jeg sitte tulla inn i håndklær foran ovnen etterpå da, men jeg håper ikke hun har tenkt til å gjøre det igjen.













I går var det litt morsomt, for jeg kjedet meg sånn på morgenen. Heidi hadde fri, så hun snorka og sov langt utpå dagen, men da tenkte jeg at jeg skulle spille henne et puss! Så jeg hoppa opp på pianokrakken, og fra den over på tangentene på pianoet, og du kan tro det lød fint. Jeg tror jeg skal bli pianist når jeg blir stor! Det var ganske morsomt da Heidi kom labbende ut i stua, bustete og med morratrynet, og lurte på hva som foregikk. Det er nok derfor jeg og Rune har fått så god kontakt - det er jo han som spiller piano her i huset!













I går fant jeg en morsom grønn ting på gulvet. Når jeg dytta til den, trilla den avgårde, og det var så morsomt å leke med den. Smakte litt søtt og rart gjorde den også, men det var litt ekkelt når den av og til satte seg fast i kløra mine. Jeg håper jeg finner en sånn leke igjen, de lekemusene Heidi kommer med, er jo kjempekjedelige i forhold!

















Rune og Heidi har noen andre dyr også, jeg tror de kalles massjvin. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg, kanskje de er lagd av vin? De er veldig morsomme å se på, for de hopper og spretter rundt og lager rare lyder, men Heidi har sagt at jeg bare får se, ikke røre. Og hun tror jeg lar pianokrakken (min!) være hvis hun setter noen ekser oppå den, men neida, det stopper ikke meg! Mennesker er så dumme!

Kuuult, jeg har fått egen blogg!

Jeg må si at kattene nå til dags har visse fordeler i forhold til katter før i tida altså. Før løp de bare rundt på gårdene og fikk matrester, og det var unger overalt, og alle historier gikk på kattemunne. Det er i alle fall det mamma fortalte meg da jeg var liten. Men nå får vi mat som er tilpassa bare for oss, og vi kan til og med få vår egen blogg hvor vi kan fortelle historiene våre! Fy søren, jeg er glad jeg er katt i 2008 og ikke i 1808 altså :D

Jeg får vel presentere meg selv, men det er egentlig litt vanskelig. Heidi, matmor, veit nemlig ikke helt hva hun skal kalle meg. Jeg het Kitty før, men det var visst ikke bra nok for henne. "Det er for kjedelig og alle heter det jo", sier hun. Makan, jeg synes det er litt dårlig gjort at hun bare skal finne på nytt navn til meg sånn som det, men jeg er litt spent på hva jeg blir hetende da. Jeg har bodd her en hel uke, men tror du hun har klart å finne på et navn da? Åneida! Vi var endelig i mål her for litt siden da hun fant ut at Luna var et fint navn, men dagen etter var hun usikker igjen. Rune, som er han andre mennesket som bor her, og jeg er ganske oppgitte, så nå har Rune sagt at hun får tenke seg godt om før hun gir meg flere navn, så jeg ikke får et nytt navn hver dag liksom.

Ja, men ellers da, utenom navn, så skulle jeg egentlig vært avlivet nå, sier Heidi, og hun sier at jeg må være glad som ble reddet av henne. Jeg vet ikke hva hun mener, men jeg prøver så godt jeg kan å være glad. Jeg er 1,5 år gammel, så jeg er ikke bare barnet, nei! (Selv om Heidi påstår at jeg er ganske kattebarnslig av meg, men det bare overser jeg.) Jeg ble faktisk mamma i mai, men Heidi sier at jeg ikke kommer til å få flere unger, for jeg skal stabiliseres eller noe neste fredag. Jeg har aldri hørt det ordet før, men jeg håper ikke det er farlig.

Ellers synes jeg det er ganske greit å bo hos Rune og Heidi, selv om jeg kunne ønske jeg kunne sove i senga dems på natta. Jeg prøvde i natt, men da holdt jeg på å bli most av Heidi da hun snudde på seg i søvne. Så jeg fant ut at jeg heller vil ha livet i behold og sove på sofaen, enn å være kattemos og sove i senga.

Vil du se noen bilder av meg eller? Jeg er ganske pen, skjønner du.


























Jeg får avslutte nå. Har en del jeg vil fortelle fra de første dagene mine her, for eksempel som da Heidi fikk det for seg at hun skulle bade meg, og da jeg fant ut at jeg hadde musikalske evner. Men vi får ta det siden! Sjallabais!